Hattfjelldal
I.L.
8690 Hattfjelldal
DET FØRSTE HATTRENNET
Hattfjelldal
Idrettslag vedtok i styremøte 01-02-1935 å søke om tilatesle til å arrangere
et ca 30 km langt turrenn under navnet
HATTEN RUNDT.
Etter at lagets søknad var godkjent av skikretsen, ble det fattet vedtak om
å arrangere rennet 24-02-1935 med
start og innkomst ved det gamle ungdomshuset på Slettbakken.
Den som sikkert hadde ivret mest for dette arrangementet var daværende
distriktslege Andreas Weidemann, som
senere med rette er blitt nevnt som HATTRENNETS FAR.
Formann/rennleder: Andr. Weidemann
Løypesjef: Johan Torgersen
Tidtakere: Olav Haugen og Arne O. Bakken
Innkv.sjef: Karl Helmersen
Badesjef: Agnar Nilsen
Festkomité: Karl Helmersen og Åsta Tustervatn
Lege: Andr. Weidemann
Sykesøster: Helga Hamnes
Ledere på 3 matstasjoner:
Dalen: Johan Dalen og Olaug Brennmo
Vestli: Alfred Ruderås og Lydia Ruderås
Larsskaret: (i Hatten) Bjørnar Bugge, Finn Bugge og Odd Vestli (Nilsen)
Da den stipulerte løypa hadde en nokså stor høydeforskjell, 220 m.o.h. ved
startstedet og ca 800 m.o.h. i Larsskaret, ble løperne påbudt å bære sekk
som skulle inneholde vindtøy, jakke og sokker. (Påbudet ble imidlertid
droppet startdagen, da været var noenlunde bra.
Følgende klasseinndeling ble benyttet ved rennet:
1. Løpere 18 - 30 år med en løype rundt Hatten, ca 32 km lang.
2. Løpere 30 - 40 år med en løype ca 22 km lang.
3. Løpere over 40 år, som benyttet samme løype som for klasse 2.
Ved påmeldingsfristens utløp var 70 løpere påmeldt, noe som sikkert var i
overkant av hva arrangørene hadde regnet med. I tillegg ble 2 løpere påmeldt
startdagen, mens i alt 66 løpere stilte til start.
Resultater:
Klasse 1:
Etter at lagets søknad var godkjent av skikretsen, ble det fattet vedtak om å arrangere rennet 24-02-1935 med start og innkomst ved det gamle ungdomshuset på Slettbakken.
Den som sikkert hadde ivret mest for dette arrangementet var daværende distriktslege Andreas Weidemann, som senere med rette er blitt nevnt som HATTRENNETS FAR.
Formann/rennleder: Andr. Weidemann
Løypesjef: Johan Torgersen
Tidtakere: Olav Haugen og Arne O. Bakken
Innkv.sjef: Karl Helmersen
Badesjef: Agnar Nilsen
Festkomité: Karl Helmersen og Åsta Tustervatn
Lege: Andr. Weidemann
Sykesøster: Helga Hamnes
Ledere på 3 matstasjoner:
Dalen: Johan Dalen og Olaug Brennmo
Vestli: Alfred Ruderås og Lydia Ruderås
Larsskaret: (i Hatten) Bjørnar Bugge, Finn Bugge og Odd Vestli (Nilsen)
Da den stipulerte løypa hadde en nokså stor høydeforskjell, 220 m.o.h. ved startstedet og ca 800 m.o.h. i Larsskaret, ble løperne påbudt å bære sekk som skulle inneholde vindtøy, jakke og sokker. (Påbudet ble imidlertid droppet startdagen, da været var noenlunde bra.
Følgende klasseinndeling ble benyttet ved rennet:
1. Løpere 18 - 30 år med en løype rundt Hatten, ca 32 km lang.
2. Løpere 30 - 40 år med en løype ca 22 km lang.
3. Løpere over 40 år, som benyttet samme løype som for klasse 2.
Ved påmeldingsfristens utløp var 70 løpere påmeldt, noe som sikkert var i overkant av hva arrangørene hadde regnet med. I tillegg ble 2 løpere påmeldt startdagen, mens i alt 66 løpere stilte til start.
Resultater:
Klasse 1:
1. Jon Fiplingdal,
Øvre Vefsn Idrettslag 2.22.27
2. Ole Bogfjellmo, Øvre Vefsn Idrettslag 2.26.20
3. Anders Bygdås, Sørfjell Idrettslag 2.26.23
4. Nils Sundem, Mosjøen Skilag 2.27.12
5. Eivind Fiplingdal, Ø.V. Idrettslag 2.28.05
Klasse 2:
2. Ole Bogfjellmo, Øvre Vefsn Idrettslag 2.26.20
3. Anders Bygdås, Sørfjell Idrettslag 2.26.23
4. Nils Sundem, Mosjøen Skilag 2.27.12
5. Eivind Fiplingdal, Ø.V. Idrettslag 2.28.05
Klasse 2:
1. J. Lifjell,
Sørfjell Idrettslag 1.48.36
2. Bjarne Husbrekken, Mosjøen Skilag 1.56.39
Klasse 3:
2. Bjarne Husbrekken, Mosjøen Skilag 1.56.39
Klasse 3:
1. Anton Fjellstad,
Hattfjelldal 1.58.03
2. Ole Bergli, Hattfjelldal 1.58.35
Etterpå var det fest med premieutdeling.
Å arrangere et såpass stort og langt skirenn i 1935 kan på ingen måte
sammenlignes med et lignende eller større arrangement i dag.
Bare det å gå opp en brukbar løype var nok litt av et løft, som ikke bare et
fåtall i arr.komiteen kunne makte uten en solid støtte fra idrettslagets
medlemmer og ellers av interesserte folk i bygda.
Riktignok ble løypene den gangen som i dag, ryddet og planert nesten som en
riksvei med faste oppgåtte spor, da en da bare hadde ski på beina som skulle
gjøre grovarbeidet med løpene. Spader ble kanskje brukt i de bratteste
skråningene, men dette var vel mest et unntak fra regelen og bare i de mest
vanskelige partiene av løypa.
Og tar en i betraktning arbeidet med frakting av flere spann med varm suppe
til matstasjonen i Larsskaret, tviler en vel i dag på om en ville ha fått
folk til å være med på dette arrangementet. Suppa skulle jo være så varm som
mulig til løperne kom, og til å gjøre dette mulig ble atskillig halm brukt
til å pakke ned spannene.
Som tidligere sagt var været på startdagen såpass bra at løperne slapp å
bære sekk med varmt tøy. Likevel var været nokså disig i Hatten, slik at
nedkjøringen fra Larsskaret nok ble litt hemmet, men så vidt vites forekom
det ikke noe uhell av betydning under avviklingen av rennet.
2. Ole Bergli, Hattfjelldal 1.58.35
Etterpå var det fest med premieutdeling.
Å arrangere et såpass stort og langt skirenn i 1935 kan på ingen måte sammenlignes med et lignende eller større arrangement i dag.
Bare det å gå opp en brukbar løype var nok litt av et løft, som ikke bare et fåtall i arr.komiteen kunne makte uten en solid støtte fra idrettslagets medlemmer og ellers av interesserte folk i bygda.
Riktignok ble løypene den gangen som i dag, ryddet og planert nesten som en riksvei med faste oppgåtte spor, da en da bare hadde ski på beina som skulle gjøre grovarbeidet med løpene. Spader ble kanskje brukt i de bratteste skråningene, men dette var vel mest et unntak fra regelen og bare i de mest vanskelige partiene av løypa.
Og tar en i betraktning arbeidet med frakting av flere spann med varm suppe til matstasjonen i Larsskaret, tviler en vel i dag på om en ville ha fått folk til å være med på dette arrangementet. Suppa skulle jo være så varm som mulig til løperne kom, og til å gjøre dette mulig ble atskillig halm brukt til å pakke ned spannene.
Som tidligere sagt var været på startdagen såpass bra at løperne slapp å bære sekk med varmt tøy. Likevel var været nokså disig i Hatten, slik at nedkjøringen fra Larsskaret nok ble litt hemmet, men så vidt vites forekom det ikke noe uhell av betydning under avviklingen av rennet.
